Hjem / MOVA Gnist-bloggen / Biologisk alder versus kronologisk alder
Biologisk alder versus kronologisk alder
Den norske filosof Arne Næss, sa engang at det evige liv bare er tull, det er ingen som orker å leve så lenge. I dagens samfunn er viten og forskning, om hvordan den menneskelige organisme fungerer, noe av det, som får størst oppmerksomhet. Hvordan kan et menneske leve lengst mulig, med mest mulig livs kvalitet, og unngå diverse sykdommer. Der er forskning på flere og flere faktorer, som omhandler optimalisering av et menneske sitt liv. Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping ble fanget av en åpen mikrofon mens de diskuterte muligheten for å leve til de blir 150 år gamle. Xi Jinping repliserte med at moderne vitenskap og framskritt i dette århundret kan gjøre det mulig for mennesker å leve til de er 150 år.
Det faktum at vi alle skal dø, er fortsatt udiskutabelt. Men hvem vil ikke gjerne føle seg ung og frisk, med masser av livs kvalitet langt inn i alderdommen. Vi har nå muligheten, til og få en pekepinn på hvordan vi ligger an. Med diverse tester, er det mulig og si ganske mye om nettopp det. Begrepet "Biologisk alder" er et mål på hvor godt kroppen din fungerer, basert på helsetilstand og livsstil, sammenlignet med det som er normalt for din faktiske alder (kronologisk alder). Den viser om kroppen din er i bedre eller dårligere form enn det som er vanlig for din faktiske fødselsdato. Fordi testene har et datagrunnlag som omfatter hundretusenvis av mennesker. Kan de brukes av forskere til å forutsi biologisk alder, fremtidig helse, risiko for sykdom og dødelighet.
En rekke fysiske, mentale og ytre faktorer kan ha mye å si for hvordan du presterer på en biologisk test. Dagsform, stressnivå og ytre omgivelser påvirker kroppen og kan endre resultatene dine.
Livsstil: Trening, kosthold, søvn, og røyking
Helse: Blodtrykk, kondisjon/oksygen opptak, og vekt
Miljø og stress: Psykisk press, og ytre belastninger over tid
For å gi deg et klart bilde, er der her en oversikt over de mest anerkjente funksjonelle testene som brukes i store befolknings studier verden over.
30-sekunders stol-reis-opp-test. Er et godt eksempel på en biologisk alder test. Testen ble opprinnelig utviklet for eldre, men vitenskapelige studier viser at den er en pålitelig og valid (gyldig) test, som metode for å måle bein og lårmuskelstyrke, utholdenhet og funksjonelt nivå i flere ulike grupper. Totalt er der snakk om testing av hundretusenvis av mennesker på verdensbasis i forskningssammenheng. De opprinnelige normstudiene: Da testen ble utviklet og validert av forskerne Rikli og Jones (som en del av Senior Fitness Test), inkluderte over 7000 eldre menn og kvinner i USA, for å lage de aller første referanse tabellene. Herunder ser du resultater i testen. Et resultat under gjennomsnittet kan indikere økt risiko for fall og behov for styrketrening.
Alder (år) | Menn (Gjennomsnitt) | Kvinner (Gjennomsnitt) |
60–64 | 14–19 (snitt: 14) | 12–17 (snitt: 12) |
65–69 | 12–18 (snitt: 12) | 11–16 (snitt: 11) |
70–74 | 12–17 (snitt: 12) | 10–15 (snitt: 10) |
75–79 | 11–17 (snitt: 11) | 10–15 (snitt: 10) |
80–84 | 10–15 (snitt: 10) | 9–14 (snitt: 9) |
85–89 | 8–14 (snitt: 8) | 8–13 (snitt: 8) |
90–94 | 7–12 (snitt: 7) | 4–11 (snitt: 4) |
Gripe styrke: Er en anerkjent indikator for generell muskelstyrke og helsetilstand, spesielt hos eldre. Referanseverdier avhenger av alder, kjønn og hvilket måleinstrument (dynamometer) som brukes. Styrken topper seg vanligvis i 30-årene og avtar gradvis med alderen.
Her er hovedårsakene til at gripestyrke forteller mye om helsen:
- Indikator for aldring og skrøpelighet: Gripestyrke er en av de beste målene på fysisk funksjon hos eldre. Svak styrke i klypa er ofte et tidlig tegn på sarkopeni (aldersrelatert tap av muskelmasse) og generelt funksjonstap.
- Kobling til hjertehelse: Studier, inkludert data fra Tromsøundersøkelsen, har funnet en sammenheng mellom svakt håndgrep og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
- Generell fysisk styrke: Gripestyrke gjenspeiler ofte den generelle muskelstyrken i resten av kroppen. Sterk muskulatur beskytter indre organer, forbedrer forbrenningen og forebygger muskel- og skjelettplager.
- Forventet levetid: Forskning antyder at gripestyrke kan si noe om forventet levetid. Lav styrke kan indikere underliggende helseproblemer som ennå ikke har gitt tydelige symptomer.
- Funksjonsevne i hverdagen: Sterk gripestyrke gjør det lettere å håndtere dagligdagse oppgaver (som å åpne syltetøyglass, bære handleposer), noe som er essensielt for å opprettholde selvhjulpenhet og uavhengighet, spesielt hos eldre.
Kort sagt er et fast håndgrep et tegn på en "robust" kropp, mens et svakt håndgrep fungerer som et "varsellampe" for helsepersonell om at personen kan ha høyere risiko for funksjonsnedsettelse.
Gang hastighet
Tiden det tar å gå en kort, fastsatt distanse i normalt tempo: Ofte kalt "Det sjette vitale tegn". Er en sterk indikator på biologisk aldring, kognitiv svikt og levetid. Studenski-studien ledet av Dr Stephanie Studenski, samlet data fra over 34 000 eldre. Og viste at normal gang hastighet hos eldre henger sammen med forventet levetid. En fart på 1,0 meter i sekundet (3,6 km/t) er et viktig skille for god helse.
Hovedfunn om gang hastighet:
- Over 1,0 m/s (3,6 km/t): Tyder på god helse og lengre levetid enn gjennomsnittet.
- Omtrent 0,8 m/s (3,0 km/t): Er et kritisk snitt; lavere fart kan bety økt risiko for helseproblemer.
- Under 0,6 m/s (2,2 km/t): Kan innebære behov for hjelp og økt risiko for sykehusinnleggelse.
Hvor fort går mannen med ljåen? Det finnes andre og liknende tester. En australsk undersøkelse har brukt ganghastighet som indikator på funksjonsevne og biologisk alder. I undersøkelsen målte forskerne farten på en stor gruppe eldre menn. Gamle går ofte sakte. Til slutt småtripper de kanskje bare så vidt framover og "mannen med ljåen" nærmer seg ubønnhørlig. Men – klarer du derimot å holde minst 1,2 m/s holder du sannsynligvis døden på en armlengdes avstand. Ingen som deltok i undersøkelsen og klarte å holde en ganghastighet på 1,3 m/s eller mer, døde i perioden de ble fulgt.
De australske forskerne slo dermed fast at "Mannen med ljåen" har en maksfart på 1,2 meter i sekundet (4,32 km/t). De fleste lyskryss krever at du går med 1,2 meter i sekundet for å rekke over på grønt.
Balanse test på 1 bein
Hvor mange sekunder man kan stå på ett ben (med åpne eller lukkede øyne). Måler nevromuskulær kontroll, koordinasjon og risiko for hjerneslag eller tidlig død hos middelaldrende og eldre. Dette er undersøkt i kjente kohorter som English Longitudinal Study of Ageing med over 10 000 deltakere.
Har du problemer med å holde balansen?
Det kan det være et tegn på noe langt mer alvorlig enn et overdrevent inntak på sommerfesten.
Å være ustødig kan nemlig indikere hvor god eller dårlig helse du har, forklarer forskere. Om balansen din ikke tillater deg å stå på ett ben i mer enn ti sekunder, skal sjansene dine for å dø innen de neste ti årene være større enn hos andre. Balanse er en komplisert aktivitet med samspill mellom hjerne, nervesystem og muskler. Dårlig balanse kan være en indikasjon på nedgang i funksjonsnivået i en eller flere av disse. Det kan skyldes underliggende sykdom eller generell aldring
Hvorfor det er viktig å stå på ett ben
- Data viser at tiden folk kan stå på ett ben endrer seg for menn og kvinner i forskjellige aldre – og manglende evne til å nå disse mål tidene for din aldersgruppe kan fremheve helseproblemer.
Tidene herunder tilsvarer din biologiske alder - Dersom du klarer å holde balansen på 1 bein med lukkede øyne
4 sekunder - 70 år
5 sekunder - 65 år
7 sekunder - 60 år
8 sekunder - 55 år
9 sekunder - 50 år
12 sekunder - 45 år
16 sekunder - 40 år
22 sekunder - 30-35 år
28 sekunder - 25-30 år
Menneskekroppen er iboende ustabil når vi står oppreist. Vi har en veldig liten støttebase i forhold til høyde og bredde. Når vi er i god helse, er vi avhengige av vårt sentrale og perifere nervesystem for å integrere all informasjonen som kommer inn fra balansesansene våre (øyne, indre ører og tilbakemeldinger fra muskler og ledd). Deretter aktiverer vi de riktige musklene (føtter, ankler, bein og kjernemuskler, noen ganger til og med armmusklene) til rett tid for å gjøre de nødvendige justeringene av holdningen vår for å holde oss oppreist.
Oppsummering
Informasjon om biologisk alder viser hvordan kroppen fungerer sammenlignet med det som er vanlig for fødselsdatoen din. Vi kan bruke den til å måle helsetilstand, vurdere risiko for livsstilssykdommer, motivere til sunnere vaner og se om trening eller livsstilsendringer gir en fysisk forbedring over tid.
Vise om kroppen er i bedre eller dårligere form enn alderen din tilsier.
Avdekke tidlig fare for hjerte- og karsykdommer eller andre plager.
Gi en vekker til å spise sunnere, trene mer eller sove bedre.
Sjekke om nye vaner faktisk gjør kroppen yngre eller sprekere.
Book time med personlig trener Anker for å teste din biologiske alder.
