Meny

Stor effekt med små grep!

3 år siden
av Andreas Lycke

Navn og bilde er anonymisert, da "Sunniva" ikke ønsket å stå frem med bilde og sitt egentlige navn. Alle opplysninger i artikkelen er korrekte.

Sunniva (49 år) hadde som mange andre gått ned i vekt før, for så å gå opp igjen. Nå hadde hun trent 2-3 ganger i uken i flere måneder, og prøvd å spise riktig. Minimalt med søtsaker og det groveste brødet. Men vekten stod på stedet hvil. Hun gjorde så mye riktig så hvorfor gikk hun ikke ned et eneste gram? Sunniva nærmet seg sin 50-årsdag, og gaven til henne selv skulle være en bedre utgave av seg selv. Premien var allerede bestemt – tur på safari til Afrika!

Det var bare noen måneder til bursdagen, og Sunniva innså at hun trengte hjelp. Det var med dette utgangspunktet hun tok kontakt med kostveileder og fysioterapeut Benita på Gnist, i mars 2014.

Sunniva ønsket ikke å gå på noen knallhard diett eller å gjøre et stort nummer ut av vektreduksjonen. Hun ville gjøre det litt i det stille, uten å måtte involvere familie, venner eller kolleger. Slanking var ikke tingen for Sunniva. Snarere ønsket hun en justering i kostholdet, og å lære å spise på en måte som var riktig for henne.

Trinn 1: Kartlegging

Før den første timen fylte Sunniva ut et enkelt skjema med spørsmål om hvordan hun spiste på en typisk dag.
Benita og Sunniva snakket sammen om hva hun spiste, og om andre faktorer som kunne ha betydning for Sunnivas vektnedgang. Hvordan hadde vekten variert gjennom livet? Hva hadde fungert og hva hadde ikke fungert tidligere? Hva synes hun selv var det største forbedringspotensialet? Hva kunne gjøre det vanskelig å spise riktig i hennes hverdag?

På den første timen fikk Sunniva målt sin vekt og sin kroppssammensetning (fordeling mellom muskler og fett), samt midjemål og hoftemål med et målebånd. Det er viktig å måle mer enn kun badevekten, da dette er et grovt og upålitelig mål på en vektreduksjon. Sunniva startet med en vekt på 79,5 kilo.

Hva kunne være et realistisk mål på vektreduksjon og hva var det viktigst for Sunniva å endre på? Hvilke utfordringer kunne hun møte på når hun skulle spise riktig i tiden fremover? Hvordan kunne hun få til å spise riktig ikke bare i hverdagen, men også i selskaper, på hytteturer og på restaurant? Dette var temaer i den første timen sammen med Benita.

Sunniva spiste allerede veldig riktig. Hun spiste mye grønnsaker, grove kornprodukter (brød, fullkornsris etc), magre meieripodukter og relativt lite søtsaker. Det gikk gjerne ned en sjokoladebit eller to i løpet av dagen og kanskje litt mer nøtter enn Sunniva hadde godt av. 

For å finne ut hvor det største forbedringspotensialet lå ble Benita og Sunniva enige om å gjøre en mer dyptgående kostregistrering. Sunniva skrev ned hva hun spiste i løpet av 7 dager. På neste time gikk Benita gjennom dette og regnet ut hva hun fikk i seg av energi (kalorier), ulike næringsstoffer (karbohydrater, proteiner, fett) og vitaminer og mineraler.

Trinn 2: Plan

Som veldig mange andre damer i Sunnivas alder så spiste hun altfor lite proteiner, dvs matvarer som kjøtt, fisk og egg. Hun fikk også i seg litt FOR LITE kalorier i løpet av dagen. Dette førte til at hun fort følte seg sulten og fysen på ettermiddagen, og da fikk lyst på både søtt og salt (nøtter/sjokolade).

Benita satte opp en kostholdsplan for Sunniva som gikk ut på å fortsette med det kostholdet hun hadde, men legge til mer rene produkter av kjøtt og fisk. Hun fikk også som mål å legge inn noen sunne mellommåltider i løpet av dagen. Slik kunne hun unngå å gå på en ”smell” utover ettermiddagen. I tillegg til kostholdsplanen fikk Sunniva med seg en ”handleliste” hjem, med anbefalinger på hva hun burde putte i handlevognen, samt menyforslag med riktige mengder av matvarer.

Benita og Sunniva satte opp en ny oppfølgingstime en måned etter at hun fikk kostholdsplanen. I mellomtiden kunne hun kontakte Benita ved behov.

Trinn 3. Evaluering og justering

Etter en måned tid hadde Sunniva gått ned 2 kg i fettmasse. En veldig bra start!

Sunniva syntes ikke det hadde vært vanskelig å spise slik som de hadde avtalt. Hun hadde også kost seg med god mat og vin i helgene, men selvsagt passet på mengdene. Hun hadde kuttet ned på sjokolade og nøtter fordi hun rett og slett ikke var så sulten og fysen lenger. Hun hadde også trent som før og ikke gjort noen endringer her. Sunniva følte hun var på riktig vei og motivert til å jobbe videre. Denne måten å gjøre det på passet henne! Hun begynte å se for seg Afrika i horisonten!

Sunniva hadde 3 oppfølgingsmøter for å måle fremgang, tilpasse planen og diskutere løsninger på utfordringer som dukket opp underveis.

På siste oppfølgingstime etter 6 måneder hadde Sunniva gått ned 8 kg. Hun hadde blitt 5 cm smalere rundt midjen og 7 cm smalere rundt hoftene. Klærne satt løsere og hun hadde sklidd inn i gamle kjoler med god margin. Dette var på tross av et par sommermåneder med mye selskaper og ferie hvor vekten egentlig hadde stått på stedet hvil. Sunniva syns opplegget hadde passet henne perfekt og hun følte hun kunne leve som ”normalt” uten å ha følelsen av å gå på diett. Hvilken 50-års gave til seg selv! Og det ble Afrika-tur med Safari!

Ønsker du hjelp til å spise riktig, enten det er for å gå ned i vekt eller nå andre mål? Kontakt oss for mer informasjon! Og se våre ulike kostholdsprodukter her.

Nina - ett år etter

4 år siden
av andreas

Jeg har tidligere skrevet om Nina (60), som startet å trene for første gang i sitt liv i fjor høst. Les om dette her: Dobling av formen på 6 uker!

Ved å gjøre ting riktig i starten fikk Nina fantastisk fremgang på få uker. Det var både motiverende og inspirerende - hun merket fremgangen både i treningen og i hverdagen, og fikk mye positiv oppmerksomhet fra omgivelsene.
 

Men hva skjer når nybegynnerfremgangen begynner å flate ut? Når nyhetens interesse har lagt seg litt? Og når treningen skal gå fra å være et spennende prosjekt til en å bli en varig del av livsstilen?


Det er her mange detter av. Og etter å ha fulgt Nina i ett år, må jeg si at jeg kan skjønne hvorfor. Ettersom Nina er en svært reflektert dame, så har dette også vært en lærerik og spennende reise for meg.



 

TRYKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON!

Lurer du på om Nina fortsatt trener? Ja, hun gjør det. Etter at vi gjorde en 1-års evaluering forrige uke la Nina ut innlegget til venstre på facebook.

Underveis i Nina treningsreise har det vært mange skjær i sjøen.
I vinter falt hun og ble helt mørbanket. Hun kunne droppet treningen en periode, men kom i stedet og gjorde det hun klarte. Imponerende innstilling!

I våres var hun svært plaget av allergi, noe som gikk utover energi og almenntilstand. Likevel, Nina kom på trening.

Etter sommeren måtte hun ta skikkelig sats for å komme i gang etter sommerferien, der det ikke ble så mye trening som planlagt.

I høst har motivasjonen vært litt opp og ned. Likevel har hun kommet seg på trening hver uke.

I hele 2013, tross alle disse hindringene, har hun kun hatt 3 uker hun ikke har vært på Gnist (i tillegg til ferier).

Hvordan får hun det til? Hun får det til fordi hun virkelig har bestemt seg. Bestemt seg for at trening er noe hun må. At det ikke er noe alternativ å droppe det. Selv om hun ikke alltid har så lyst, eller i perioder ikke føler at hun har ork. Selv om kneet protesterer litt eller andre gjøremål tar tid og energi.

Det er en stor seier med den enorme fremgangen Nina har hatt det siste året. Men den største seieren er alle de gangene hun har kommet seg på trening. Som gjør at hun nå er nærmere å bli en slik som trener regelmessig. Klarer hun det, så kommer alle gevinstene også i fremtiden.

Vi jobber nå med å justere treningen til Nina for at hun skal klare å fortsette å trene regelmessig. Nina skal prøve gruppetrening for å få litt mer variasjon. Vi har gjort noen endringer i egentreningsprogrammene hennes. Og snakket en hel del om hvordan hun kan holde motivasjonen oppe.

Mange mener man må finne en treningsform man synes er morsom for å fortsette med det over tid. At man alltid skal ha lyst til å dra på trening. Nina er ikke helt der enda. Kommer hun til å komme dit? Kanskje for deler av treningen eller i perioder. Kanskje bare unntaksvis.
Uansett kreves det selvdisiplin og en fast beslutning for at hun også skal klare å gjennomføre den treningen som ikke bare er morsom (men som man ofte trenger mest..), og for å komme seg på trening også i tyngre perioder. Det kommer flere ferier og flere sykdomsperioder, og Nina må klare å komme i gang igjen hver gang!

I tillegg må Nina, som alle som skal trene regelmessig, jobbe med sin egen motivasjon. Min erfaring er at altfor få gjør dette - og dermed blir det fort for lite trening, og for lange perioder helt uten.

Det er viktig å alltid ha klart for seg hva du vil ha ut av treningen. Både på kort sikt og på lengre sikt.
Hva er konsekvensen av å fortsette å trene? Trenger du stadig fremgang for å holde motivasjonen oppe? Og hva er konsekvensene hvis du slutter å trene?

Ettersom fremgangen ikke øker inn i himmelen, er det viktig å øve seg på å finne verdien ved den enkelte treningsøkt. At det er deilig etterpå. Den gode samvittigheten. Alt kroppen din kan klare på trening, og ellers i hverdagen, fordi du velger å holde deg i form. Stoltheten over at du kommer deg på trening og alt du klarer når du er der.

 

 

 

Du må øve deg på å være stolt hver gang du trener, og ikke bare hver gang du har fremgang.


Ikke minst kan du minne deg på at du hver gang du trener gjør noe for din egen helse, så du kan leve et aktivt liv. Fortsette å være en ressurs for de rundt deg fremfor å bli en belastning.

Strengt tatt har jo ikke den ene treningsøkten så mye å si et lengre perspektiv. Men den ene økten du klarer å gjennomføre, den som sitter litt ekstra langt inne, styrker vanen din med å trene regelmessig. Og den vanen vil gi deg en helt annen fremtid enn om du velger å ikke trene.
Spør deg selv derfor neste gang du lurer på om du skal trene eller ikke; Hvilken vane ønsker jeg å øve meg på i dag? Vil jeg øve meg på å komme meg på trening, på å trene regelmessig? Eller skal jeg øve meg på å hoppe over treningen, på å droppe det?
Akkurat som for alt annet i livet, blir du god til det du øver på.

 

 

 

 

Lykke til med å etablere varige treningsvaner.

 

 

DET er det viktigste målet og det eneste som gir varige resultater!

Artikkel om Gnistmedlem Nina i Vi over 60!

4 år siden
av andreas

Nina begynte å trene på Gnist i oktober 2012. I april stod det en artikkel om hennes "treningsreise" i Vi over 60!
Du kan klikke på teksten på hver enkelt side for større versjon!