Meny

Et tilbakeblikk på 2014

3 år siden
av Andreas Lycke

Et nytt år er snart slutt. Selv om Gnist i den store sammenhengen er ganske små, så håper vi at vi bidrar med noe positivt for mange. 2014 har vært et år der det har skjedd mye positivt og spennende på Gnist!

Hvor mange treningsøkter tror du er gjennomført i Durudveien i 2014? Og hvor mange behandlinger?

Vi har laget en liten oppsummering. Se den gjerne med lyd.

 

Få til riktig trening og mat i julen!

3 år siden
av Andreas Lycke

I disse dager snakker jeg med mange som lurer på hvordan de skal få til trening og fornuftig spising i julen.

Hvert år ser vi at mange detter ut av treningen i starten eller midten av desember, og ikke kommer i gang igjen før et stykke ut i januar. Da har det plutselig blitt en måneds opphold fra trening. Det er lenge nok til at du mister en del av formen du har opparbeidet deg i høst. Og det er lenge nok til at det blir vanskelig å komme i gang igjen; at dørstokkmila plutselig blir mye lengre.

Faktisk er det veldig vanskelig å komme i gang igjen etter et opphold. Dette ser vi også etter sommerferien, etter påsken eller etter at folk har vært syke eller hatt opphold av andre årsaker. Heldigvis er det en enkel måte å unngå dette problemet. Du må bare la være å stoppe, unngå pauser.

Om du tar pause fra treningen og begynner å spise helt annerledes fordi kalenderen viser en bestemt måned, har du i mine øyne misforstått noe vesentlig. Da har du ikke bestemt deg for å gjøre trening og sunn mat til en livsstil, og du vil antakelig ende opp med å ta mange pauser og etter hvert stoppe helt.

Det er greit at det blir litt annerledes når det er jul. Tren gjerne alternativt og kos deg litt mer. Men ta for all del ikke helt pause.

Det er mange grunner til at julen er en krevende tid når det kommer til trening og mat:

  • Det er mye ekstra som skjer; juleavslutninger, selskaper, juleforberedelser og gaveinnkjøp. Da er det lett å komme ut av hverdagens treningsrutiner, og plutselig blir det ingen trening. Med litt annen rytme på dagene og mye ekstra på planen kan det bli lenge mellom måltidene, og da er det lett å falle for noen fristelser på veien. Med lavt blodsukker blir kakene på kontoret eller i butikken plutselig enda mer uimotståelige.
  • Det er fristelser overalt; kaker står fremme både her og der og det er flere selskaper og færre hverdagsmåltider enn ellers. Vi vet at de aller fleste spiser det de har tilgjengelig, og det de får øye på. Når pepperkakeboksen står der hele dagen har du plutselig spist flere, til og med selv om du egentlig ikke er så glad i pepperkaker. (eksempel: I det jeg sitter her og skriver får jeg servert en kake min kjære har bakt til jul. Jeg ville normalt aldri spist kake på denne tiden av døgnet.)
  • Det er for mange et høyt stressnivå. Vi vet at stress setter både hjernen og kroppen i "overlevelsesmodus" og gjør det mye vanskeligere å ta de fornuftige valgene. Et høyt stressnivå øker også behovet for det søte og det fete, og det er det jo god tilgang på rundt jul.
  • Julen er en tid da man skal "kose seg". For mange er dette ensbetydende med at man skal trene mindre eller spise mindre sunt.

 

Så hva gjør du?

Hvordan klarer du å opprettholde treningen selv om det er jul?

Hvordan finner du balansen mellom å kose deg og å spise sunt og fornuftig?

Det er bare du som vet hvordan du ønsker å trene og spise, og bare du som vet hvilke utfordringer du møter på den kommende tiden.

Det beste rådet jeg kan gi deg er derfor at du lager deg en liten plan. Når dagene ser litt annerledes ut enn ellers kan du ikke nødvendigvis basere deg på hverdagens gode rutiner. Da må du lage en alternativ plan som er tilpasset tiden du går inn i. Med en plan er du forberedt, du har tenkt gjennom utfordringene på forhånd og kan være et steg foran. Da øker sjansen for at du får gjort det du egentlig ønsker.

For at du skal ta deg bryet med å lage en plan, og med anstrenge deg litt for å få til trening og sunn mat i julen, så må du føle at det gir deg noe som er verdifullt. Hvis ikke kan du likegreit bestemme deg for å la være.

hvilke gevinster får du av treningen som er verdifulle også i juletiden? Form, kaloriforbruk, overskudd, bedre humør? Vil du trene gjennom julen så du enkelt og greit kan fortsette i januar? Eller vil du ta en pause så du må starte i dårligere form og slepe deg over dørterskelen som har blitt mye høyere etter et opphold?

Hvilken verdi har det for deg å spise sunt i hverdagen? Hvordan føler du deg når du har spist riktig og regelmessig? Og hvordan føler du deg etter at du har overspist julemat, småspist kaker halve dagen eller det har gått altfor mange timer siden forrige skikkelige måltid?

En GOD PLAN bør si noe om:

  • Hvor mange ganger i uken skal du trene de ulike ukene? Hvor legger du lista? Hva er realistisk?
  • Hvordan skal du trene? Gnist har åpent hele julen, og har også noen gruppetimer (sjekk her!) Hvis du ikke kommer deg til Gnist så ofte som ellers, er det noe annet du kan gjøre? En rask gåtur eller løpetur ute? (det finnes gode brodder!). 15-20 minutter styrketrening på stuegulvet? (vi hjelper deg gjerne med program!)
  • Har du noen alternativer til "nødtrening" dersom noe annet tok lenger tid enn du hadde tenkt slik at du ikke får gjennomført den planlagte treningsøkten? Det er utrolig hvor brukbart du kan få trent på 10-15 minutter med kun din egen kropp som redskap. (vil hjelper deg gjerne med et nødprogram!)
  • Hvordan skal balansen være mellom utskeielser og hverdagsmat? Fra 15.desember til 5.januar er det 21 dager, og kanskje mellom 60 og 100 måltider. Hvor mange av disse skal være sunne og fornuftige?
  • Hva gjør du på julaften, 1.juledag, nyttårsaften og i andre "spesielle" måltider? Koser du deg med måte og begrenser mengdene, vel vitende om at nytelse ikke handler om store mengder? Eller bestemmer du deg for å "fråtse" fordi du vet at det har minimalt å si så lenge det bare er noen få måltider i løpet av jula?
  • Hvordan håndterer du alle fristelser som står rundt omkring? Kan du få det ut av syne, i hvert fall hjemme eller på ditt eget kontor? Eller må du lage noen regler for deg selv som sier at det "ikke er lov" med slikt annet enn til bestemte tider?
  • Har du så stor variasjon i dagene at du bør starte hver dag med å bruke 2-3 minutter på å tenke gjennom hva og hvordan du skal spise i dag? Da kan du sørge for å ha med deg eller skaffe maten du trenger underveis.

 

Lykke til!

Det viktige er at du bestemmer deg for hva DU ønsker å få til. Slik at du både kan få den julen du ønsker og starte det nye året i den formen du ønsker. Når du ser tilbake på julen og tenker at du fikk gjort det akkurat slik du ønsket, så vet du at du er godt rustet til neste jul. Og til andre spesielle perioder som sommerferien eller andre ferier. Da vil du lykkes med å gjøre trening og sunn mat til en livsstil!

Kari - hekta på trening!

3 år siden
av Andreas Lycke

Kari (66) er en av dem som virkelig imponerer meg! Hun har trent seg opp til svært god form fordi hun trener regelmessig og variert, og er opptatt av å trene riktig. Kari har klart å integrere trening som en selvfølgelig del av livet og høster mange gevinster på grunn av det! Et eksempel på dette er at hun dro på ferie tidligere i høst med treningsprogram i bagasjen, fordi hun har skjønt at trening og aktivitet er noe hun trenger uansett hvor hun befinner seg. 

I forbindelse med en sak for Helsedirektoratet hadde jeg en liten samtale med Kari om hennes "treningsliv" og om hva hun får ut av å trene. Det har inspirert meg til å tenke litt annerledes også om min egen trening.

Kari (66) har alltid likt å være aktiv ute; turer på beina og på ski, i marka og til fjells. Treningssenter har hun også vært innom i flere perioder. 

For 25 år siden fikk det å kunne bruke kroppen en ny dimensjon for Kari.

Kari hadde en tvillingsøster. Også hun sprek og aktiv. Søsteren skulle gjennomføre en standard ryggoperasjon, men noe gikk galt. Hun ble lam i begge beina og fikk store og langvarige smerter. Livet ble snudd opp ned på et øyeblikk. Ikke bare for søsteren, men også for Kari, som plutselig hadde en pleietrengende søster som trengte hjelp døgnet rundt. Da søsterens mann gikk tapt til kreft satt Kari igjen med en stor del av ansvaret for sin søster. Hun taklet det med stå-på-vilje og positivt humør. Taklet å administrere 7 ulike assistenter som hjalp søsteren. Taklet diskusjonene med helsevesenet om å gi søsteren nok smertestillende. Orket å ta med søsteren på ferier så hun fikk noen positive opplevelser. Men det kostet mye. Kari ble sykmeldt flere ganger, på det lengste i 8 måneder. Et høyt stressnivå satte seg i nakke og skuldre, og Kari ble sliten.

Etter 20 år orket ikke søsteren mer. Hun sovnet inn med Kari ved sin side.

Kari skjønte at hun måtte bygge seg opp igjen. Kroppen var nedkjørt etter stor belastning i mange år, og nakken og skuldrene var vonde. Hun begynte med behandling hos fysioterapeut Jan Morten Pettersen på Gnist, og kom raskt i gang med trening for å bli bedre. Gradvis begynte hun å bygge seg opp igjen. Nakken og skuldrene ble bedre og bedre. Kari satte mer pris enn noen gang på muligheten til å ta vare på seg selv, at hun har en kropp som kan være i aktivitet. 

Kari tenker ofte på hvor heldig hun er som har det så bra. Og hun er takknemlig for at hun i det hele tatt kan trene og være fysisk aktiv. Hun har jo opplevd hvordan det er når den muligheten plutselig forsvinner. I dag trener hun 3 ganger i uken på Gnist. Hun trener kondisjon og styrketrening for hele kroppen, og har timer med personlig trener Andreas Lycke for å få fornyelse og komme seg videre i treningen. Behandling trenger hun ikke mer. I tillegg går hun turer i marka og på hytta på fjellet, både på ski og på beina. Hun har blitt litt "avhengig" av ¨å trene regelmessig. Får hun et sykdomsopphold føler hun raskt at kroppen visner. At noe viktig mangler når hun ikke får trent. 

Å være aktiv og i god form gir Kari en følelse av frihet. Hun kjenner at hun blir lettere i kroppen. Får mer overskudd og blir gladere. Det gir henne mange positive følelser. Hun merker til og med at hun blir kvikkere i hodet.

Kari vet at hun blir eldre. Men hun vil utsette alderdommens begrensninger. Hun vil fortsette å gå turer i fjellet. Hun vil henge med på alle påfunnene til barnebarnet på 4 år, uten å lure på om hun orker eller klarer. Og hun vil henge med i tempoet på jobben, selv om hun er den desidert eldste. Og henge med, det gjør hun. Når stressnivået øker og det nærmer seg deadline, er Kari den som tar ansvar og sørger for at staben kommer i mål! Og sykmeldt, det har hun ikke vært siden hun begynte å trene på Gnist for 4 år siden!

Av og til kan det være et ork å komme seg på trening. Og det kan være litt slitsomt å motivere seg gjennom en tøff treningsøkt. Slik er det bare. Men husk på at det ikke er noen selvfølge at du i det hele tatt kan trene. Det er faktisk mange som ikke har den muligheten. Og selv om du kanskje har vondt noen steder eller møter på noen begrensninger, så er det mye kroppen din kan gjøre. Se om du kan være takknemlig for at du har en kropp som tåler å trene, og legg merke til hvordan det endrer opplevelsen av treningen. Det har det ihvertfall gjort for meg.

Artikkel om Morten i Dagens Næringsliv 2.nov

3 år siden
av gnist

Klikk på bildene for å lese artikkelen som en pdf!

Stor effekt med små grep!

3 år siden
av Andreas Lycke

Navn og bilde er anonymisert, da "Sunniva" ikke ønsket å stå frem med bilde og sitt egentlige navn. Alle opplysninger i artikkelen er korrekte.

Sunniva (49 år) hadde som mange andre gått ned i vekt før, for så å gå opp igjen. Nå hadde hun trent 2-3 ganger i uken i flere måneder, og prøvd å spise riktig. Minimalt med søtsaker og det groveste brødet. Men vekten stod på stedet hvil. Hun gjorde så mye riktig så hvorfor gikk hun ikke ned et eneste gram? Sunniva nærmet seg sin 50-årsdag, og gaven til henne selv skulle være en bedre utgave av seg selv. Premien var allerede bestemt – tur på safari til Afrika!

Det var bare noen måneder til bursdagen, og Sunniva innså at hun trengte hjelp. Det var med dette utgangspunktet hun tok kontakt med kostveileder og fysioterapeut Benita på Gnist, i mars 2014.

Sunniva ønsket ikke å gå på noen knallhard diett eller å gjøre et stort nummer ut av vektreduksjonen. Hun ville gjøre det litt i det stille, uten å måtte involvere familie, venner eller kolleger. Slanking var ikke tingen for Sunniva. Snarere ønsket hun en justering i kostholdet, og å lære å spise på en måte som var riktig for henne.

Trinn 1: Kartlegging

Før den første timen fylte Sunniva ut et enkelt skjema med spørsmål om hvordan hun spiste på en typisk dag.
Benita og Sunniva snakket sammen om hva hun spiste, og om andre faktorer som kunne ha betydning for Sunnivas vektnedgang. Hvordan hadde vekten variert gjennom livet? Hva hadde fungert og hva hadde ikke fungert tidligere? Hva synes hun selv var det største forbedringspotensialet? Hva kunne gjøre det vanskelig å spise riktig i hennes hverdag?

På den første timen fikk Sunniva målt sin vekt og sin kroppssammensetning (fordeling mellom muskler og fett), samt midjemål og hoftemål med et målebånd. Det er viktig å måle mer enn kun badevekten, da dette er et grovt og upålitelig mål på en vektreduksjon. Sunniva startet med en vekt på 79,5 kilo.

Hva kunne være et realistisk mål på vektreduksjon og hva var det viktigst for Sunniva å endre på? Hvilke utfordringer kunne hun møte på når hun skulle spise riktig i tiden fremover? Hvordan kunne hun få til å spise riktig ikke bare i hverdagen, men også i selskaper, på hytteturer og på restaurant? Dette var temaer i den første timen sammen med Benita.

Sunniva spiste allerede veldig riktig. Hun spiste mye grønnsaker, grove kornprodukter (brød, fullkornsris etc), magre meieripodukter og relativt lite søtsaker. Det gikk gjerne ned en sjokoladebit eller to i løpet av dagen og kanskje litt mer nøtter enn Sunniva hadde godt av. 

For å finne ut hvor det største forbedringspotensialet lå ble Benita og Sunniva enige om å gjøre en mer dyptgående kostregistrering. Sunniva skrev ned hva hun spiste i løpet av 7 dager. På neste time gikk Benita gjennom dette og regnet ut hva hun fikk i seg av energi (kalorier), ulike næringsstoffer (karbohydrater, proteiner, fett) og vitaminer og mineraler.

Trinn 2: Plan

Som veldig mange andre damer i Sunnivas alder så spiste hun altfor lite proteiner, dvs matvarer som kjøtt, fisk og egg. Hun fikk også i seg litt FOR LITE kalorier i løpet av dagen. Dette førte til at hun fort følte seg sulten og fysen på ettermiddagen, og da fikk lyst på både søtt og salt (nøtter/sjokolade).

Benita satte opp en kostholdsplan for Sunniva som gikk ut på å fortsette med det kostholdet hun hadde, men legge til mer rene produkter av kjøtt og fisk. Hun fikk også som mål å legge inn noen sunne mellommåltider i løpet av dagen. Slik kunne hun unngå å gå på en ”smell” utover ettermiddagen. I tillegg til kostholdsplanen fikk Sunniva med seg en ”handleliste” hjem, med anbefalinger på hva hun burde putte i handlevognen, samt menyforslag med riktige mengder av matvarer.

Benita og Sunniva satte opp en ny oppfølgingstime en måned etter at hun fikk kostholdsplanen. I mellomtiden kunne hun kontakte Benita ved behov.

Trinn 3. Evaluering og justering

Etter en måned tid hadde Sunniva gått ned 2 kg i fettmasse. En veldig bra start!

Sunniva syntes ikke det hadde vært vanskelig å spise slik som de hadde avtalt. Hun hadde også kost seg med god mat og vin i helgene, men selvsagt passet på mengdene. Hun hadde kuttet ned på sjokolade og nøtter fordi hun rett og slett ikke var så sulten og fysen lenger. Hun hadde også trent som før og ikke gjort noen endringer her. Sunniva følte hun var på riktig vei og motivert til å jobbe videre. Denne måten å gjøre det på passet henne! Hun begynte å se for seg Afrika i horisonten!

Sunniva hadde 3 oppfølgingsmøter for å måle fremgang, tilpasse planen og diskutere løsninger på utfordringer som dukket opp underveis.

På siste oppfølgingstime etter 6 måneder hadde Sunniva gått ned 8 kg. Hun hadde blitt 5 cm smalere rundt midjen og 7 cm smalere rundt hoftene. Klærne satt løsere og hun hadde sklidd inn i gamle kjoler med god margin. Dette var på tross av et par sommermåneder med mye selskaper og ferie hvor vekten egentlig hadde stått på stedet hvil. Sunniva syns opplegget hadde passet henne perfekt og hun følte hun kunne leve som ”normalt” uten å ha følelsen av å gå på diett. Hvilken 50-års gave til seg selv! Og det ble Afrika-tur med Safari!

Ønsker du hjelp til å spise riktig, enten det er for å gå ned i vekt eller nå andre mål? Kontakt oss for mer informasjon! Og se våre ulike kostholdsprodukter her.